søndag 14. mars 2010

Det er bare noe jeg må si…

Jeg titter innom de “store” bloggene i Norge titt og ofte. Som feks denne, selvom jeg ikke er på langt nær like opptatt av mote og stæsj som det hun her er. Dette er en av utallige norske moteblogger og forfatteren av denne er Ulrikke fra Bergen. Hun har sykt mange fine klær, det inrømmer jeg lett, og hun er flink til å skrive, bloggen er generelt bra. Da jeg kikket innom bloggen i dag så jeg at hun nå befinner seg i Kenya, en reise arrangert av Kirkens Nødhjelp, og hun reiser sammen med Lars Saabye Christensen. Kult, jeg unner henne det. Men…jeg lurer… Etter det hun nå skriver om opplevelsene i Afrika, skal hun fortsette som moteblogger? Livet hennes ER klær, mote og ja..forbruk. Er det virkelig sånn at hun nå snart skal tilbake til Norge og fortsette å basere livet og hverdagen på klær og ting, etter alt hun nå opplever?

“Jeg har vært i en leir der 100 mennesker bare satt rundt teltene de hadde fått av røde kors og sultet pga. at de har mistet dyrene sine og har ingenting å leve av. De prøvde å ta de med over grensen, men de ble jaget bort derfra og fratatt dyrene. Det er lite hjelp for disse menneskene, mat kan komme en gang veldig sjeldent.”

Jeg skal ta buss hjem i påskeferien. Bare fordi jeg KAN, fordi jeg har valget, jeg har MULIGHETEN til å bidra, og det skal jeg prøve å gjøre også. Jeg har også muligheten til å velge å ikke kjøpe. Klesskapet mitt er stappfult, jeg har absolutt ingen problemer med å kle meg. Derfor skal jeg PRØVE å ikke kjøpe så mange duppeditter. Jeg har mye å gå på, jeg er glad i penger og fine ting- som alle andre. Men jeg skal i hvert fall prøve. Jeg bare håper…at Ulrikke også vil prøve.