Jeg får aldri gjort det jeg planlegger å gjøre

En av de tingene er å blogge. Jeg vet hva jeg skal skrive og jeg vet sånn ca hvilke bilder jeg skal poste. Det verste er at jeg har hatt gooood tid til å gjøre dette her mange ganger, men så blir det bare aldri gjort. Flere som kjenner til dette merkelige fenomenet? :p

Flia tyr!

Jeg trodde det hadde gått en uke siden sist blogginlegg. Det hadde det visst ikke… Flia tyr! – som Caroline så fint uttrykte det for en tid tilbake. Men jeg tar ikke sorgene på forskudd! Derfor får du lese om dem i det nyeste innlegget som faktisk ligger under dette! Først vil jeg presentere alt det morsomme jeg har gjort siden sist Walkinglamp var gjenstand for oppmerksomhet fra min side.

Som jeg nevnte sist, arrangerte Vatn-klassen en elvepadlingskonkurranse torsdag for halvannen uke siden og det gikk veldig bra! Det var vi som stod for alt fra påfylling av bensin på agregat til å snakke i høytalerne midt i elva. Jeg på min side hadde sammen med Astrid (og en journalistikk-student fra Volda) ansvaret for å få filmet alle “stuntene” som fant sted nedover elva da noen av Norges beste padlere satte utfor Rossåa. Resultatet av filmingen kan dere se her, på skolens hjemmeside. Dagen før denne konkuransen arrangerte vi forresten vår helt egne konkuranse, VM i padling. Vatn-Mesterskap altså. Jeg vant faktisk av jentene, det vil si at jeg var raskest ned en bestemt strekning av Follestadelva. Tror tiden min var noe sånt som 02.58, eneste jente under 3 min! :p Det var herlig vær den dagen og like gøy å padle som alltid, vi storkoste oss! Siden den gang har det desverre ikke vært tid til noen padling for min del, men vi skal på en siste tur på tirsdag-gleder meg!

Hele torsdagen gikk med til å sose rundt oppe ved elva og til å av og til rigge opp ting. Koooos! :) :)

Banneret som vanligvis henger utenfor spisesalen på skolen hang vi fint opp langs elva- så alle kunne se hvem som ordna alt sammen!

Mali forran Rossåa, med Saudehornet i bakgrunnen! <3

Men klassens karriere som arrangør var ikke over enda! Dagen etter (fredag) stakk vi bort til Bondedalseidet hvor vi, et godt stykke oppi fjellet, var på med på å arrangere X2-festivalen. Dette er en skifestival som har blitt arrangert i Ørsta de siste årene, og som trekker til seg det som kan kalles norges elite når det kommer til å bestige fjelltopper med ski på beina! Den dagen sto de fleste av oss i kiosken, men noen hadde også ansvar for tidtaking eller akekonkuranse. Min oppgave besto i å steke sveler, høøøyt oppe på fjellet altså! Det var også en opplevelse!

Dagen etter var andre og siste dag av X2-festivalen, og da flyttet vi oss til oppi fjellene bak skolen, dalen mellom Nivannet og Vallahornet. Det ble desverre ganske dårlig vær, men bortsett fra at frikjøringskonkurransen måtte avlyses klarte vi å stable topptur-konkurransen på beina likevel! Jeg må si at det virkelig er noen helt syke folk som deltar i den- de praktisk talt løøøper opp på fjellet på en tid som er minst en tjuendedel av hva jeg ville brukt, og så sklir de ned fjellet for å løpe opp på neste fjelltopp. De er gale, men det er veldig gøy å se på! Den dagen var forresten jobben min å stå i kiosken-noe som var helt greit i og med at den var under tak og det regnet veldig rundt oss! :p

Gale mennesker som løper opp Saudehornet

Magnhild og Tonje i kiosken nedenfor Nivannet

Etter en bitteliten hvilepause på søndag, dro vi av gårde på tur igjen på mandag- til Trollkyrkja som ligger like utenfor Molde. Trollkyrkja er et hule-kompleks, små huler eller lave ganger som er gravd ut av en elv gjennom mange, mange år. Jeg og Ragnhild var der med bestefar for lenge siden en gang, så det var litt spesielt å skulle tilbake dit. For at alle skulle komme seg fram, var turen lagt opp til at noen skulle sykle hele tiden, altså at vi byttet på å sykle, mens resten satt i minibuss. Og det gikk veldig greit. En stund- helt til bussen begynte å hoste røyk og nektet å kjøre i mer enn andre gir. Vi begynte å be på egyptisk (yalla, yalla! Meya, meya! som betyr Kom igjen! og Bra!) og det var uten tvil det som gjorde at vi til slutt klarte å trille oss på ferga over til Molde. Da vi kom i land der, var det min tur til å sykle, og jeg, Cathrine og Martine fikk en helt fantastisk sykkeletappe gjennom herlig natur!

Etter å ha syklet i rundt 2 timer og lagt nesten 3 mil bak oss, kom vi fram til parkeringsplassen nedenfor Trollkyrkje-fjellet omtrent helt samtidig med resten av klassen…som kom trillende i denne:

De hadde måttet dytte minibussen vår opp fra ferga, plassert den på verksted og fått låne denne morsomme greia av Molde Folkehøgskule. :p Etter å ha grillet hamburgere på parkeringsplassen gikk vi så opp til Trollkykyrkja, en tur på litt over en time. Det opp utforsket vi så mye av hulen(e) som vi klarte og styrte rundt helt til vi fikk satt opp et slags telt av pressenningen vi hadde med.

Etter en natt preget av frykten for at teltet skulle ramle ned på grunn av reget som pøste ned, spiste vi en kjapp frokost og ryddet området før vi gikk ned til bilen/bussen/vanen igjen. Derfra kjørte vi til Molde, hvor vi-etter å ha ventet noen timer på fergekaia- endte opp med å ta rutebuss helt tilbake til Ørsta. På tross av regn og ikke-fungerende biler synes alle at det var en fin tur!

The end and the beginning

Helgen som var, var det foreldrehelg her på Møre Folkehøgskule. Det betyr at mamma og pappa var på besøk! De kom begge på lørdag formiddag, omtrent akkurat i tide til å få med seg det superkule bildegalleriet klassen min hadde laget i klasserommet vårt! Det var virkelig utrolig kult; vi hadde dekket hele rommet med sort stoff, og hengt opp bilder fra hele året på dem. Midt i rommet stod et telt oppå et bort med masse forskjellig utstyr vi har brukt i år spredt rundt det. Og inni teltet var det en lyskaster og noen høytalere som spilte av fuglelyder og vann-lyder. Dessten var et lite rom avsett til elvepadling. Inni der var det også bilder, i tillegg var det en TV som konstant viste en liten filmsnutt fra de gangene vi har vært og padlet, skal se om jeg får lagt den ut på bloggen etter hvert! :)

Etter at både mamma og pappa hadde sett rommet mitt med alt det rare på veggene, tok jeg fatt på den tøffe oppgaven å ta ned all pynten. Det var virkelig trist! I ettertid angrer jeg veldig på at jeg strippet veggen min før jeg egentlig måtte- jeg kunne jo ha tatt det med hjem selv! Faktisk så var det så grusomt å være på rommet etterpå, at jeg har hengt opp reservepynt bestående av blant annet noen bilder fra utstillingen, litt smykker, litt julepynt jeg fortsatt hadde her og en prinsessekrone. Til og med kluten som mamma glemte igjen har jeg hengt opp! :pFØR :)ETTER :(

Som dere ser, så er også sengetøyet mitt borte nå. Og ølbrikkene. Og bøkene oppå hylla. Og solen…………………………………………………… OK…skal ta meg litt sammen her… Etter at jeg hadde tatt med de gamle på en liten kjøretur oppi fjellene, var det tid for festmiddag.(Sorry for bildet, mamma)Den var veldig god, og inneholdt noen utrolig flotte vitser fra rektor… Siden de fleste av jentene var kledd i bunad, ble det en aldri så liten photoshoot i peisestova etter maten… …før vi elever stakk av for å varme opp stemmene før kveldens program. Forrige uke var nemlig Prots på besøk igjen for å prøve å lage et greit kor av oss. Sangene vi lærte da skulle selvfølgelig framføres for foreldrene, og ut i fra hva jeg har hørt, gikk det faktisk ganske bra, på tross av våre egene dystre spådommer. I tillegg til sang, besto også kveldens program i gymsalen av diverse taler, og hver klasses egen presentasjon. Vi i Vatn hadde laget en aldri så liten “sketjs”: “Vatn-historien på 3 minutter”"! Det var utrolig gøy å framføre den, og vi fikk god respons etterpå. Takket være pappa kan selv dere som ikke fikk vært der, se innslaget:

Natt til søndag overnattet mamma på gulvet på rommet til meg og Guro, før hun stakk av med dagbussen kl halv 11. Litt senere kom pappa og hentet resten av tingene mine før han også stakk og jeg med et lettelsens sukk innså at de var borte igjen.

Dagen i dag (mandag) har vi vasket ned hele skolen og sovet litt. Dessuten fik jeg Bratt-kortet, nå har jeg bevis på at jeg kan sikre andre som klatrer! :D

Men, over til mer alvorlige saker: Jeg har ikke lyst til å slutte. Hvis det var noen som ikke visste det fra før. Jeg gleder meg veldig masse til å gjøre nye ting neste år, men det er virkelig deprimerende å skulle skilles fra miljøet her på skolen! Jeg vet det er mange herfra jeg kommer til å holde kontakten med, og jeg får se igjen mange i sommerferien også. Men vi kommer aldri mer til å være sammen på den måten som vi har vært dette året, og det er en veldig nedslående tanke; de fleste her prøver så godt de kan å ikke tenke den. Siste dagen er på torsdag. Da skal vi ha avslutningsfrokost og så tar jeg flyet tilbake til Oslo sammen med en del andre i tre-tiden. Og da skal jeg ikke tilbake igjen! Det er det som er trist!!! Men alle minnene og opplevelsene og vennene jeg har fått fra dette året ville jeg aldri vært foruten, de kommer til å ligge godt bevart i hjertet mitt helt til det slutter å slå om et par hundre år.

Det er enda lenge igjen av folkehøgskuleåret. 3 dager igjen. Lenge…