.JPG)
I dag skal være en effektiv dag. Tenk, klokka er bare 11 og jeg har allerede rukket å sette på to vaskemaskiner ooog handlet, jeg er stolt. Men egentlig…så er jeg bare effektiv på husmor-fronten fordi eksamenslesings-fronten frister så veldig, veldig lite. Det er nok derfor jeg blogger også. Men jeg skal lese masse i dag i tillegg, lover! Nå venter jeg bare på at den lille tåkedotten som dekker Volda for øyeblikket skal fly sin vei, slik at jeg kan nyte nok en dag med sol på verandaen. Ja, SOL! VARMT! DIGG!!! Får ikke sol på verandaen/balkongen (?) før kl 2ish, men…
Sånn ser det ut når vi griller på verandaen til Sol! Dette er noen uker siden, men…
For nokre veker sida, begynte eg på eit blogginnlegg som egentleg var litt kult. Men dataen min sjuk for tida, så nesten heile greia vart borte. Men eg har fyste delen, og eg synst han er litt fin, så eg postar han her: (Sjanser og risikoer er vel ikke helt det samme, men jeg trengte et synonym…)
Alt i livet er sjanser, risikoer vi tar for å komme oss videre og for å kunne ha det bra i nuet. Derfor vil selv den mest forsiktige personen i universet kunne kalles gæærn, bare det å stole på livet er en stor sjanse å ta.
Det er altså sjanser som gjør at jeg sitter her jeg gjør nå og det er risikoene jeg har tatt i det siste jeg vil fortelle om. Jeg har ikke akkurat sloss mot krokodiller, men de (forsåvidt udramatiske) sjansene jeg har tatt har vært spennende nok! For det første har jeg vel tatt en stor sjanse bare ved å la være å blogge på over en måned.. Hvem vet- kanskje kunne noen av dere i desperasjon tatt sjansen på å slappe meg litt i ansiktet? Jeg beklager denne sjansen jeg har tatt, men det har vært så mange andre sjanser å konsentrere seg om i det siste.
Wow, det ser kult ut når det jeg selv har skrevet kommer i sånn sitat-form. Da virker det som om jeg har skrevet noe skikkelig viktig og bra noe!
Sjå heile påskesendinga vår her.
Du vil se flere bilder? OK!
Jon Brekke har sendt meg bilder fra X2- festivalen (som ble arrangert i Volda for ehm..4 uker siden?), så nå får du bildene dine Martine! :D
Ja, altså. Dette ble random. Og egentlig er det bare blitt til fordi jeg ikke gadd å lese mens jeg ventet på at klesvasken skulle bli ferdig. Kanskje jeg må vaske litt mer klær i fremtiden…
Det blir ikke mørkt ute lengre. Det vet jeg, for klokken er 00.55, og når jeg kikker ut av vinduet kan jeg fortsatt se de flotte fjellene tydelig. Tenk å kunne se fjell midt på natta! Jeg er heldig sånn sett. Men når det kommer til eksamener er jeg ikke like heldig, jeg har nemlig to av dem neste uke. Og jeg er ikke så innmari stor fan av eskamener egentlig.
Derimot er jeg veldig fan av å sitte og se ut av vinduet. Det er det som er så fælt med å ha eksamen; man kan liksom ikke sitte og titte ut på verden uten å få dårlig samvittighet for å ikke lese. Så jeg har ganske mye dårlig samvittighet for tiden, for å si det sånn!
Jeg lurer litt på hvorfor jeg ikke stresser mer enn jeg faktisk gjør, jeg har tross alt bare lest 1/10 av hva som står på pensumlista vår. Jeg tror egentlig at jeg tror jeg er mye smartere enn jeg egentlig er. Det bekreftes ved at jeg nettopp har klart å bruke ordet “jeg” hele 10 ganger i løpet av tre setninger. Det er ikke så smart egentlig.
Det verste er egentlig at jeg tror det går greit. Så det er vel bare å håpe på det beste. Men jeg har ikke sjekket melkekartongene enda, kanskje har jeg fortsatt noen ekstra lesedager på meg? Jeg takker Tante Randi for dette tipset. Som jo ikke er et tips, men en Volden-tendens.
Man kan lure på hvorfor jeg blogger midt på natta. Det lurer i hvert fall jeg på. Muligens er det fordi jeg hadde masse lure tanker jeg ville få fram. Men jeg tror kanskje de lure tankene har lagt seg. De er jo tross alt lure…
Jeg titter innom de “store” bloggene i Norge titt og ofte. Som feks denne, selvom jeg ikke er på langt nær like opptatt av mote og stæsj som det hun her er. Dette er en av utallige norske moteblogger og forfatteren av denne er Ulrikke fra Bergen. Hun har sykt mange fine klær, det inrømmer jeg lett, og hun er flink til å skrive, bloggen er generelt bra. Da jeg kikket innom bloggen i dag så jeg at hun nå befinner seg i Kenya, en reise arrangert av Kirkens Nødhjelp, og hun reiser sammen med Lars Saabye Christensen. Kult, jeg unner henne det. Men…jeg lurer… Etter det hun nå skriver om opplevelsene i Afrika, skal hun fortsette som moteblogger? Livet hennes ER klær, mote og ja..forbruk. Er det virkelig sånn at hun nå snart skal tilbake til Norge og fortsette å basere livet og hverdagen på klær og ting, etter alt hun nå opplever?
“Jeg har vært i en leir der 100 mennesker bare satt rundt teltene de hadde fått av røde kors og sultet pga. at de har mistet dyrene sine og har ingenting å leve av. De prøvde å ta de med over grensen, men de ble jaget bort derfra og fratatt dyrene. Det er lite hjelp for disse menneskene, mat kan komme en gang veldig sjeldent.”
Jeg skal ta buss hjem i påskeferien. Bare fordi jeg KAN, fordi jeg har valget, jeg har MULIGHETEN til å bidra, og det skal jeg prøve å gjøre også. Jeg har også muligheten til å velge å ikke kjøpe. Klesskapet mitt er stappfult, jeg har absolutt ingen problemer med å kle meg. Derfor skal jeg PRØVE å ikke kjøpe så mange duppeditter. Jeg har mye å gå på, jeg er glad i penger og fine ting- som alle andre. Men jeg skal i hvert fall prøve. Jeg bare håper…at Ulrikke også vil prøve.
Jeg har fått en ny venn: kaffen! Eller, vi har vel strengt tatt vært ganske close to eachother en god stund allerede, men det er først nå jeg innser hvor avhengig vi er av hverandre: en trenger meg for å overleve og jeg trenger den for å overleve. Vi lever med andre ord i et helt perfekt symbioseforhold! :D
Det er en del ting og si. Derfor kommer jeg nok ikke på de fleste av dem nå, men først når innlegget er ferdig skrevet og postet og jeg har gått og lagt meg. Men sånn kan det også gå!
I dag begynte vi praksis på skolen. (YEY!) Det er…ganske kult i grunn! Bare håper jeg får en sak i boks (bokstavelig talt, den skal filmes) i morgen! Denne praksisen går over åtte uker og alt som publiseres fra oss i første og andre klasse journalistikk kan sees HER. So follow with!
Først ønsker jeg å fortelle om en helt fantastisk helg, nemlig den helgen for tre helger siden, den helgen det var FJORÅRSTREFF. Det var en fantastisk helg det! Endelig var (nesten) hele folkehøgskulegjengen samlet igjen, og alle dagene sammen var som å ha kommet til paradis. Og du kan tror jeg var lei meg da alle dro hver til sitt igjen, og jeg følte meg rimelig forlatt her på sunnmøre… Men helgen var altså noe sånt som dette:
PLUSS-PLUSS-PLUSS-PLUSS-PLUSS-PLUSS-PLUSS-PLUSS-PLUSS-PLUSS
- Nei, jeg har altså ikke kommet meg over det fantastiske året jeg hadde i fjor.
MEN, jeg har det jo fint nå og…det er bare det at…man ha liksom ikke like mye fritid…eller morosamheitar…vi skal jo liksom bli smarte! Men jeg bryr meg strengt tatt ikke så mye om å bli smart, jeg liker mye bedre å spille gitar og trene og lese ikke-pensum-bøker, drikke te og se ut av vinduet. Akkurat det siste punktet er litt kipt også…for som jeg regner med at alle enkli vet så er ikke kneet mitt så glad i meg for tiden, så jeg får vente med toppturer til neste år! I mellomtiden skal jeg forresten HIT, ser ikke det kult ut eller?!?! Gleder meg som en…som en…meitemark som venter på at det skal slutte og regne! Det sier jo litt… :)
Men jeg får lekt meg litt her også altså. Forrige uke snødde det for eksempel masse en dag, og så fikk jeg med meg Jeanette ut for å leke, DA var jeg glad da! :D Dere får bruke fantasien på disse bildene, men dette er i hvert fall det vi lagde:
Og fastelavssøndag hadde jeg besøk her:
Nå skal jeg. Ja, hva er det jeg IKKE skal? Skrive ferdig noen oppgavegreier, skrive mail til noen festivalarmbåndsfolk, lete etter kilder til en mulig feature-reportasje, spise middag, betale regninger (med alle pengene som jeg ikke har, jippi! :D ), spille litt gitar (selv om jeg ikke har tid), filme fra kl 22.30 til 01.00. Så er bare å sette i gang! Og HUSK: www.nernett.no!
I løpet av forrige uke og sist helg hørte jeg to ting som forundret meg, jeg tar den siste tingen først:
Forrige helg hadde en i klassen besøk av noen venner og på lørdagen satt jeg og snakket med en av dem på “vors” (som det så fint heter på ungdomsspråket). Han fortalte meg at han studerer økonomi, men at det ikke er det han egentlig vil drive med. Jeg spurte ham hvorfor han da studerte det og hva han egentlig har lyst til å gjøre, og han svarte at han egentlig vil bli politi, men heller ønsker å tjene masse penger til familien sin i framtiden. Jeg sa da at alt handler om prioriteringer, og alle klarer på en eller annen måte å forsørge familien sin, uansett hvilket yrke de har. Han svarte noe sånt som at han ønsker å kunne mer enn bare forsørge dem. Jeg spurte han så om hvordan han ville se tilbake på livet sitt som 90-åring, om han ikke heller ville ha levd et liv med å gjøre noen han likte enn et liv der alt handlet om penger. Til dette bare trakk han på skuldrene og sa at nei, det var nå i hvert fall slik han ønsket å leve. Han sa også til meg at om han hadde blitt politi skulle han aldri regnet på noe mer i hele sitt liv. Det sier litt, synes nå jeg…
Poenget med dette, er at jeg synes det er direkte trist at noen virkelig tenker på denne måten. Jeg skjønner at han ønsker seg et stort fint hus med fin bil og fine, eksklusive ferier på sommeren, det er han jo ikke alene om. Men jeg kan overhodet ikke forstå hvordan noen kan la dette ønsket om “wealth” (det engelske ordet er mest dekkende) gå foran hva ens eget hjerte og hode forteller deg at du EGENTLIG har lyst til å gjøre. Jeg vet veldig godt at man ikke alltid uten videre kan gjøre hva man vil, at det ikke alltid er hverken mulig, lett eller lurt å følge hjertet, men når det gjelder akkurat dette temaet, nemlig på hvilket verdi-grunnlag du ønsker å leve resten av livet ditt, ja, da bør du søren meg følge hjertet ditt.
Denne duden får sikkert et fint liv, det er ikke det jeg sier. Men det er så trist (og helt ærlig, det stikker inni meg bare ved tanken) at noen helt glemmer hva livet egentlig er, hva det egentlig handler om. Bare TENK på hvor helt utrolig, vanvittig og sykt det er at akkurat DU har kommet til verden! Og så velger noen å sløse vekk denne ENE, dyrebare muligheten vi har til å utfolde oss fritt her på jorda på fokus på penger og materiell rikdom. Det er faktisk trist, og for meg er det tvers igjennom uforståelig.
(Denne T-skjorten har jeg forresten! Og har den på i dag! :D Fra Blendapparel! )
Den andre “hendelsen” skjedde en gang i forrige uke. Jeg kom på skolen, og fortalte (nokså ivrig) til en jente i klassen at jeg nettopp hadde lest ferdig Kabalmysteriet av Jostein Gaarder. Da svarte hun at hun ikke var så fan av Jostein Gaarder fordi hun ikke liker filosofi. Akkurat det siste hun sa tok meg såpass på senga at jeg ikke hadde noe å svare til det. “Hvordan går det an å ikke like filosofi?” tenkte jeg. Greit nok, filosofiens historie, læren om tidligere filosofer, viktige ideologier- alt det der kan jeg skjønne at er kjedelig å lære om. (Og kanskje var det også det hun egentlig siktet til.) Men å ikke like filosofi, det er jo nesten det samme som å si “Hei, jeg har null interresse av å undre meg over hvordan eller hvorfor jeg lever.” Det er også noe jeg ikke kan skjønne, hvordan noen kan vandre rundt på denne lille klumpen vår uten å bli forundret over hvordan i huleste vi alle har havnet her? Man trenger ikke tro på noen gud for å undre seg, og man trenger ikke se lenger enn til sin egen nesetipp før verdens største mysterium dukker opp. Dette her er også hovedtemaet i kabalmysteriet, det at mennesker etter hvert blir så vant til verden og seg selv at de ikke ser det fantastiske og mystiske ved alt sammen!
Fra boka:
- Å se et romskip fra en annen planet, kalles nærkontakt av første grad. Hvis man dessuten ser de tobeinte vesenene kommer ut av romskipet, kalles det nærkontakt av annen grad. (…) Det er denne direkte berøringen av det ukjente som kalles nærkontakt av tredje grad. (…) Men du, Hans Thomas, du har opplevd nærkontakt av fjerde grad. (…) For du er et sånt mystisk romvesen selv (…) Du er denne mystiske skapningen og kjenner den innenfra.
Konklusjon: Se overskriften
