WalkingLamp: The end and the beginning

Helgen som var, var det foreldrehelg her på Møre Folkehøgskule. Det betyr at mamma og pappa var på besøk! De kom begge på lørdag formiddag, omtrent akkurat i tide til å få med seg det superkule bildegalleriet klassen min hadde laget i klasserommet vårt! Det var virkelig utrolig kult; vi hadde dekket hele rommet med sort stoff, og hengt opp bilder fra hele året på dem. Midt i rommet stod et telt oppå et bort med masse forskjellig utstyr vi har brukt i år spredt rundt det. Og inni teltet var det en lyskaster og noen høytalere som spilte av fuglelyder og vann-lyder. Dessten var et lite rom avsett til elvepadling. Inni der var det også bilder, i tillegg var det en TV som konstant viste en liten filmsnutt fra de gangene vi har vært og padlet, skal se om jeg får lagt den ut på bloggen etter hvert! :)

Etter at både mamma og pappa hadde sett rommet mitt med alt det rare på veggene, tok jeg fatt på den tøffe oppgaven å ta ned all pynten. Det var virkelig trist! I ettertid angrer jeg veldig på at jeg strippet veggen min før jeg egentlig måtte- jeg kunne jo ha tatt det med hjem selv! Faktisk så var det så grusomt å være på rommet etterpå, at jeg har hengt opp reservepynt bestående av blant annet noen bilder fra utstillingen, litt smykker, litt julepynt jeg fortsatt hadde her og en prinsessekrone. Til og med kluten som mamma glemte igjen har jeg hengt opp! :pFØR :)ETTER :(

Som dere ser, så er også sengetøyet mitt borte nå. Og ølbrikkene. Og bøkene oppå hylla. Og solen…………………………………………………… OK…skal ta meg litt sammen her… Etter at jeg hadde tatt med de gamle på en liten kjøretur oppi fjellene, var det tid for festmiddag. CIMG7868 (Sorry for bildet, mamma)Den var veldig god, og inneholdt noen utrolig flotte vitser fra rektor… Siden de fleste av jentene var kledd i bunad, ble det en aldri så liten photoshoot i peisestova etter maten… …før vi elever stakk av for å varme opp stemmene før kveldens program. Forrige uke var nemlig Prots på besøk igjen for å prøve å lage et greit kor av oss. Sangene vi lærte da skulle selvfølgelig framføres for foreldrene, og ut i fra hva jeg har hørt, gikk det faktisk ganske bra, på tross av våre egene dystre spådommer. I tillegg til sang, besto også kveldens program i gymsalen av diverse taler, og hver klasses egen presentasjon. Vi i Vatn hadde laget en aldri så liten “sketjs”: “Vatn-historien på 3 minutter”"! Det var utrolig gøy å framføre den, og vi fikk god respons etterpå. Takket være pappa kan selv dere som ikke fikk vært der, se innslaget:

Natt til søndag overnattet mamma på gulvet på rommet til meg og Guro, før hun stakk av med dagbussen kl halv 11. Litt senere kom pappa og hentet resten av tingene mine før han også stakk og jeg med et lettelsens sukk innså at de var borte igjen.

Dagen i dag (mandag) har vi vasket ned hele skolen og sovet litt. Dessuten fik jeg Bratt-kortet, nå har jeg bevis på at jeg kan sikre andre som klatrer! :D

Men, over til mer alvorlige saker: Jeg har ikke lyst til å slutte. Hvis det var noen som ikke visste det fra før. Jeg gleder meg veldig masse til å gjøre nye ting neste år, men det er virkelig deprimerende å skulle skilles fra miljøet her på skolen! Jeg vet det er mange herfra jeg kommer til å holde kontakten med, og jeg får se igjen mange i sommerferien også. Men vi kommer aldri mer til å være sammen på den måten som vi har vært dette året, og det er en veldig nedslående tanke; de fleste her prøver så godt de kan å ikke tenke den. Siste dagen er på torsdag. Da skal vi ha avslutningsfrokost og så tar jeg flyet tilbake til Oslo sammen med en del andre i tre-tiden. Og da skal jeg ikke tilbake igjen! Det er det som er trist!!! Men alle minnene og opplevelsene og vennene jeg har fått fra dette året ville jeg aldri vært foruten, de kommer til å ligge godt bevart i hjertet mitt helt til det slutter å slå om et par hundre år.

CIMG7557