Jeg får aldri gjort det jeg planlegger å gjøre

En av de tingene er å blogge. Jeg vet hva jeg skal skrive og jeg vet sånn ca hvilke bilder jeg skal poste. Det verste er at jeg har hatt gooood tid til å gjøre dette her mange ganger, men så blir det bare aldri gjort. Flere som kjenner til dette merkelige fenomenet? :p

Flia tyr!

Jeg trodde det hadde gått en uke siden sist blogginlegg. Det hadde det visst ikke… Flia tyr! – som Caroline så fint uttrykte det for en tid tilbake. Men jeg tar ikke sorgene på forskudd! Derfor får du lese om dem i det nyeste innlegget som faktisk ligger under dette! Først vil jeg presentere alt det morsomme jeg har gjort siden sist Walkinglamp var gjenstand for oppmerksomhet fra min side.

Som jeg nevnte sist, arrangerte Vatn-klassen en elvepadlingskonkurranse torsdag for halvannen uke siden og det gikk veldig bra! Det var vi som stod for alt fra påfylling av bensin på agregat til å snakke i høytalerne midt i elva. Jeg på min side hadde sammen med Astrid (og en journalistikk-student fra Volda) ansvaret for å få filmet alle “stuntene” som fant sted nedover elva da noen av Norges beste padlere satte utfor Rossåa. Resultatet av filmingen kan dere se her, på skolens hjemmeside. Dagen før denne konkuransen arrangerte vi forresten vår helt egne konkuranse, VM i padling. Vatn-Mesterskap altså. Jeg vant faktisk av jentene, det vil si at jeg var raskest ned en bestemt strekning av Follestadelva. Tror tiden min var noe sånt som 02.58, eneste jente under 3 min! :p Det var herlig vær den dagen og like gøy å padle som alltid, vi storkoste oss! Siden den gang har det desverre ikke vært tid til noen padling for min del, men vi skal på en siste tur på tirsdag-gleder meg!

Hele torsdagen gikk med til å sose rundt oppe ved elva og til å av og til rigge opp ting. Koooos! :) :)

Banneret som vanligvis henger utenfor spisesalen på skolen hang vi fint opp langs elva- så alle kunne se hvem som ordna alt sammen!

Mali forran Rossåa, med Saudehornet i bakgrunnen! <3

Men klassens karriere som arrangør var ikke over enda! Dagen etter (fredag) stakk vi bort til Bondedalseidet hvor vi, et godt stykke oppi fjellet, var på med på å arrangere X2-festivalen. Dette er en skifestival som har blitt arrangert i Ørsta de siste årene, og som trekker til seg det som kan kalles norges elite når det kommer til å bestige fjelltopper med ski på beina! Den dagen sto de fleste av oss i kiosken, men noen hadde også ansvar for tidtaking eller akekonkuranse. Min oppgave besto i å steke sveler, høøøyt oppe på fjellet altså! Det var også en opplevelse!

Dagen etter var andre og siste dag av X2-festivalen, og da flyttet vi oss til oppi fjellene bak skolen, dalen mellom Nivannet og Vallahornet. Det ble desverre ganske dårlig vær, men bortsett fra at frikjøringskonkurransen måtte avlyses klarte vi å stable topptur-konkurransen på beina likevel! Jeg må si at det virkelig er noen helt syke folk som deltar i den- de praktisk talt løøøper opp på fjellet på en tid som er minst en tjuendedel av hva jeg ville brukt, og så sklir de ned fjellet for å løpe opp på neste fjelltopp. De er gale, men det er veldig gøy å se på! Den dagen var forresten jobben min å stå i kiosken-noe som var helt greit i og med at den var under tak og det regnet veldig rundt oss! :p

Gale mennesker som løper opp Saudehornet

Magnhild og Tonje i kiosken nedenfor Nivannet

Etter en bitteliten hvilepause på søndag, dro vi av gårde på tur igjen på mandag- til Trollkyrkja som ligger like utenfor Molde. Trollkyrkja er et hule-kompleks, små huler eller lave ganger som er gravd ut av en elv gjennom mange, mange år. Jeg og Ragnhild var der med bestefar for lenge siden en gang, så det var litt spesielt å skulle tilbake dit. For at alle skulle komme seg fram, var turen lagt opp til at noen skulle sykle hele tiden, altså at vi byttet på å sykle, mens resten satt i minibuss. Og det gikk veldig greit. En stund- helt til bussen begynte å hoste røyk og nektet å kjøre i mer enn andre gir. Vi begynte å be på egyptisk (yalla, yalla! Meya, meya! som betyr Kom igjen! og Bra!) og det var uten tvil det som gjorde at vi til slutt klarte å trille oss på ferga over til Molde. Da vi kom i land der, var det min tur til å sykle, og jeg, Cathrine og Martine fikk en helt fantastisk sykkeletappe gjennom herlig natur!

Etter å ha syklet i rundt 2 timer og lagt nesten 3 mil bak oss, kom vi fram til parkeringsplassen nedenfor Trollkyrkje-fjellet omtrent helt samtidig med resten av klassen…som kom trillende i denne:

De hadde måttet dytte minibussen vår opp fra ferga, plassert den på verksted og fått låne denne morsomme greia av Molde Folkehøgskule. :p Etter å ha grillet hamburgere på parkeringsplassen gikk vi så opp til Trollkykyrkja, en tur på litt over en time. Det opp utforsket vi så mye av hulen(e) som vi klarte og styrte rundt helt til vi fikk satt opp et slags telt av pressenningen vi hadde med.

Etter en natt preget av frykten for at teltet skulle ramle ned på grunn av reget som pøste ned, spiste vi en kjapp frokost og ryddet området før vi gikk ned til bilen/bussen/vanen igjen. Derfra kjørte vi til Molde, hvor vi-etter å ha ventet noen timer på fergekaia- endte opp med å ta rutebuss helt tilbake til Ørsta. På tross av regn og ikke-fungerende biler synes alle at det var en fin tur!

The end and the beginning

Helgen som var, var det foreldrehelg her på Møre Folkehøgskule. Det betyr at mamma og pappa var på besøk! De kom begge på lørdag formiddag, omtrent akkurat i tide til å få med seg det superkule bildegalleriet klassen min hadde laget i klasserommet vårt! Det var virkelig utrolig kult; vi hadde dekket hele rommet med sort stoff, og hengt opp bilder fra hele året på dem. Midt i rommet stod et telt oppå et bort med masse forskjellig utstyr vi har brukt i år spredt rundt det. Og inni teltet var det en lyskaster og noen høytalere som spilte av fuglelyder og vann-lyder. Dessten var et lite rom avsett til elvepadling. Inni der var det også bilder, i tillegg var det en TV som konstant viste en liten filmsnutt fra de gangene vi har vært og padlet, skal se om jeg får lagt den ut på bloggen etter hvert! :)

Etter at både mamma og pappa hadde sett rommet mitt med alt det rare på veggene, tok jeg fatt på den tøffe oppgaven å ta ned all pynten. Det var virkelig trist! I ettertid angrer jeg veldig på at jeg strippet veggen min før jeg egentlig måtte- jeg kunne jo ha tatt det med hjem selv! Faktisk så var det så grusomt å være på rommet etterpå, at jeg har hengt opp reservepynt bestående av blant annet noen bilder fra utstillingen, litt smykker, litt julepynt jeg fortsatt hadde her og en prinsessekrone. Til og med kluten som mamma glemte igjen har jeg hengt opp! :pFØR :)ETTER :(

Som dere ser, så er også sengetøyet mitt borte nå. Og ølbrikkene. Og bøkene oppå hylla. Og solen…………………………………………………… OK…skal ta meg litt sammen her… Etter at jeg hadde tatt med de gamle på en liten kjøretur oppi fjellene, var det tid for festmiddag.(Sorry for bildet, mamma)Den var veldig god, og inneholdt noen utrolig flotte vitser fra rektor… Siden de fleste av jentene var kledd i bunad, ble det en aldri så liten photoshoot i peisestova etter maten… …før vi elever stakk av for å varme opp stemmene før kveldens program. Forrige uke var nemlig Prots på besøk igjen for å prøve å lage et greit kor av oss. Sangene vi lærte da skulle selvfølgelig framføres for foreldrene, og ut i fra hva jeg har hørt, gikk det faktisk ganske bra, på tross av våre egene dystre spådommer. I tillegg til sang, besto også kveldens program i gymsalen av diverse taler, og hver klasses egen presentasjon. Vi i Vatn hadde laget en aldri så liten “sketjs”: “Vatn-historien på 3 minutter”"! Det var utrolig gøy å framføre den, og vi fikk god respons etterpå. Takket være pappa kan selv dere som ikke fikk vært der, se innslaget:

Natt til søndag overnattet mamma på gulvet på rommet til meg og Guro, før hun stakk av med dagbussen kl halv 11. Litt senere kom pappa og hentet resten av tingene mine før han også stakk og jeg med et lettelsens sukk innså at de var borte igjen.

Dagen i dag (mandag) har vi vasket ned hele skolen og sovet litt. Dessuten fik jeg Bratt-kortet, nå har jeg bevis på at jeg kan sikre andre som klatrer! :D

Men, over til mer alvorlige saker: Jeg har ikke lyst til å slutte. Hvis det var noen som ikke visste det fra før. Jeg gleder meg veldig masse til å gjøre nye ting neste år, men det er virkelig deprimerende å skulle skilles fra miljøet her på skolen! Jeg vet det er mange herfra jeg kommer til å holde kontakten med, og jeg får se igjen mange i sommerferien også. Men vi kommer aldri mer til å være sammen på den måten som vi har vært dette året, og det er en veldig nedslående tanke; de fleste her prøver så godt de kan å ikke tenke den. Siste dagen er på torsdag. Da skal vi ha avslutningsfrokost og så tar jeg flyet tilbake til Oslo sammen med en del andre i tre-tiden. Og da skal jeg ikke tilbake igjen! Det er det som er trist!!! Men alle minnene og opplevelsene og vennene jeg har fått fra dette året ville jeg aldri vært foruten, de kommer til å ligge godt bevart i hjertet mitt helt til det slutter å slå om et par hundre år.

Det er enda lenge igjen av folkehøgskuleåret. 3 dager igjen. Lenge…

The return of the T-shirt

Av og til går tiden utrolig fort og av og til går den utrolig sakte. I mitt tilfelle gjør den litt begge deler på en gang: Jeg kan nesten ikke tro at det bare er en uke og to dager siden jeg dukket opp på skolen igjen etter påskeferien, og samtidig er det meget underlig (og forferdelig trist) at et helt år med folkehøgskule snart er over.

Men det er ingen her på skolen som har satt seg ned for å deppe enda, no sir! Det var nemlig bare så vidt jeg rakk å kaste tingene mine inn på rommet mitt forrige onsdag før det bar rett opp i elva med Vatn-klassens fantastiske elvekajakker! Og siden da har det vært padling meg her og padling meg der døgnet rundt- og jeg liker det! (Nå sprang det plutselig en hoppende glad Vibeke inn på rommet mitt som ivrig formidlet meg skolens aller ferskeste klump sladder :p) Altså, nå som solen er i full gang med å frakte noen milliarddeler av verdens vannmolekyler ned fra de flotte fjellene, er det elvenes tur til å få Vatn-elevenes oppmerksomhet. Hver dag hele denne uka (og et par ganger forrige uke også) har klassen derfor delt seg i to og byttet på å forsøke å manøvrere seg ned en kort strekning elv uten å svømme (les: tippe rundt i kajakk og måtte gå ut av båten for ikke å drukne). De aller fleste, inkludert meg, har svømt. For å si det sånn. Men selv om teknikken for å svinge og rulle og kantre og sånt ikke sitter så veldig godt enda, er det forferdeligfryktelig morsomt! Når jeg padler meg inn i en bakevje (sted bak en stein o.l. hvor vannet er stille) etter å ha overlevd forrige “stryk” opplever jeg et syykt adrenalinkikk, og flere ganger har jeg bare begynt å le- sååååå gøy er det faktisk! Senest i dag forsøkte jeg og fire andre oss (på fritiden) ned Rossa-elva, som vi ikke har padlet på før. Det endte med en ødelagt kajakk, og en del vandring fram og tilbake for å plukke opp løse båter, årer og personer, men fysjavmeg så moro det var! :D¨

Det er meg som padler med gul åre. Det finnes egentlig et enda kulere padlebilde av meg, men det har ikke kommet ut på facebook enda!……men dette bildet her av Magnhild er ganske kult! 

“Hva gjør den andre halvparten av klassen i mens da?” lurer du vel på nå. Jo, de av oss som enda har beina plantet trygt på jorda herjer rundt og forbereder en padlekonkuranse som vi skal arrangere neste uke (I Rossa-elva). X-Creek heter det, og det er visstnok noen ganske store karer som tar turen innom denne beskjedne lille bygda…gleder meg! :) Dessuten har vi også hatt en del tid til å nyte alt det flotte været vi har hatt den siste tiden! Forrige søndag tok vi for eksempel en aldri så lite dukkert fra kaia da vi var ferdige å spille fotball. Jada, i klærne og all ting! Og om jeg skal være ærlig så var det vannet jævlig ganske kaldt, men moro var det i hvert fall! Utenom det så har vi også tatt i bruk gressplenen og verandaen her på skolen igjen, noe som betyr slakk line, soling (som inkluderer lesing/ musikklytting/ hekling/soving / prating, fotball) og, i gårsdagens tilfelle, grilling. (Fordi det var fisk til middag! :P) Det er rett og slett utrolig deilig at varmen har vendt tilbake, dagene er lengre og at at trærne er på god vei til å bli grønne. Vår er herlig! Innleggets tittel henviser for øvrig til da jeg, Mali og Astrid benyttet noen timer med fri mitt på dagen til å gå tur langs elva og sette oss på havnen og spise is…alt sammen i T-skjorte!

  

Men det er ikke alltid like laydback her…16 april var nemlig siste dag det var mulig å legge inn studieønske på samordnaopptak.no, noe som førte til en del styr rundt alles framtidsplaner. Ikke at det er noe nytt egentlig, men. Jeg for min del ønsker meg helst inn på journalistikk i Volda, men jeg har spedd på med litt andre journalistikkstudier og et par årsstudium også. Aller helst vil jeg ut og reise, men vi får nå sjå ka som hende!

Andre morsomme ting som har skjedd siden jeg kom opp hit igjen er at vi i Vatn hadde seminar på lørdag! Og det seminaret benyttet vi til å kaste hele skolen ut i finværet på diverse poster ved elva. Disse postene var blant annet å klatre opp en fire meter høy stige som ble holdt oppe bare av hender, padle så mange som mulig i en kano, tenne bål og steke pinnebrød og å lage et så høyt tårn av bruskasser som mulig. Det ble “great success”! Dagen ble toppet av at Adventura Egypt-klassen arrangerete 110-årsdag for skolen i form av barnebursdag. Dette innebar mange morsomme og nesten glemte leker som paradishopping, tauhopping, “slå på ring”, rødt lys og masse annet gøy. Dessuten fikk vi pizza og gele til middag…mm :)

Det må også nevnes at det er veldig, veldig godt å ha hele skolen på plass igjen, det var alt for tomt her da både Kina og Afrika manglet før påske! I det jeg stakk hodet innenfor skoledøren etter nattbussturen opp, kjente jeg at det var utrolig deilig å se igjen ansiktene til folk jeg hadde savnet masse mens vi alle var ute og fartet i hvert vårt verdenhjørne. Jeg tror også noen var glad for å se igjen meg- jeg har i hvert fall fått denne her av Caroline!!!!!! Legger ved et par live-bilder av rommet mitt også.

Ååååjooo! Jeg glemte nesten å nevne at planen min funket!!! Den planen som jeg ikke har skrevet om på bloggen min altså. Den planen om at jeg skulle få Jason Mraz til å sende bursdagshilsen til Martine her på skolen som er like stor Mraz-fan som meg. Det funket, hun fikk hilsen og tegning og hjerte og alt, og det er sååå gøy! :D :D 

“Måtte Gud blåse i dere alle.” Peace

Egypt!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Nå er jeg endelig ferdig med teksten om Egypt! Slutten er skrevet i halvt søvne, men jeg regner med at det er forståelig likevel!

Vatn i Egypt 2009-04-01

I februar 2009 kom verden til et punk t der Adventura Vatn for en gangs skyld mente at det fikk være det samme med nysnøen som nettopp hadde dalt ned i Ørsta, tiden var nå endelig moden for sol og varme i Egypt! Det var mer nøyaktig fredag 20 februar at vi Vatn-klassen ved Møre Folkehøgskule møtte opp på Gardermoen for andre gang i vår karriere, med store forventninger til en fantastisk tur og kropper som var mer en klare for litt brunfarge. Etter at våre fantastiske guider, den bebrillede Tarek, og ”livvakten” Mohammed, hadde møtt oss på flyplassen på Sinai, slo vi oss ned på det fine hotellet Falcon Hills i turistbyen Sharm El Sheik. Der fikk vi vårt først møte med den egyptiske kulturen i form av kylling, yallamusikk, magedans og shisha. Dagen etter var det duket for en opplevelse de fleste hadde gledet seg helt enormt til, nemlig snorkling i Rødehavet! Og FOR en opplevelse det var! Med innleide snorkler og Christian sin fiskequiz i bakhodet svømte vi rundt blant utrolige mengder flotte fisk og blant farger og koraller de fleste av oss bare hadde sett på TV. Etter dette flotte møtet med egyptisk sjøliv og en Jeep-tur rundt på det samme området (Ras Mohammed), satte vi kursen mot det stedet vi skulle oppholde oss lengst på under turen, nemlig Dahab. Her bodde vi på ”Dahab Plaza Hotel”, hvor det virket som vi var de eneste gjestene, men hvor vi bodde på helt greie rom og fikk service og dopapir når vi trengte det.

Dahab viste seg å være en veldig koselig liten by og vi ble raskt godt kjent i handlegata som gikk langs stranda, og alle selgerne som holdt til der ble ganske raskt kjent med oss også. Første hele dagen i Dahab stakk vi bort på et hotellområde rett i nærheten, hvor hele klassen fikk innføring i vindsurfing av noen ivrige instruktører og hvor vi for alvor fikk testet ut den herlige egyptisk solen. Dag nummer 3 gikk med til enda en stor snorkleopplevelse, da vi fikk svømme rundt på det verdenskjente dykkestedet Blue Hole! Igjen svømte vi blant utrolige omgivelser, og når vi omsider steg opp av vannet bestod tilværelsen stort sett av sol, fiskesnakk og milkshaker mens vi lå og koste oss oppå et restaurant-tak. Resten av oppholdet vårt i Dahab var for det meste preget av at alle som ikke hadde den fra før, var opptatt med å ta dykkerlappen! Inndelt i 3 grupper med hver sin unike dykkelærer, lærte vi alt om hvordan dykkerutstyr brukes og om hvordan vi skal oppføre oss i forskjellige situasjoner under vann. Dessuten var alle enige om at dykking var noe de likte veldig godt, og det var mange forskjellige undervannsopplevelser som ble diskutert rundt shishaen om kveldene. Etter fire dager med massevis av morsom dykking kunne vi, Barn av Vatnet, stolt vise frem hvert vårt dykkebevis og begynne å planlegge dykkekarrieren. For noen innebar dette at de valgte å gå videre med Advanced dykkekurs, og etter et par dager med kurs sto 9 av oss og pratet i munnen på hverandre om hvor fantastisk dykkene ned til 30 meter hadde vært, alle med Advanced-lappen stappet godt ned i shortslomma. Men vi hadde mange kule opplevelser utenom dykkingen også: Vi red hest langs stranda, kjørte firhjuling inn i ørkenen, hoppet rundt i vannet med banan og rumperister og butterfly, syklet litt rundt i Dahab, prøvde litt mer vindsurfing, shoppet diverse shishaer og yalla-artikler, og koste oss med de fire søte katteungene som ble født på hotellet mens vi var der. Om kveldene fartet vi rundt på forskjellige restauranter og fikk smakt på både den ene og den andre egyptiske matretten. De morsomste mathistoriene stammer nok fra alle kattene som trippet rundt om bordene våre, hestene som danset og dvergen som tok en svingom oppå matbordet; de to siste tar det nok lang tid før forsvinner ut av Vatn-minnet. Etter at våre 11 dager i Dahab var omme satte vi oss på en buss som skulle ta oss til Nuweiba. På veien dit tok vi noen timers pause i ørkenen for å ri på kamel! Selv om mange tydeligvis led helt forferdelig under rideturen var det en morsom tur, og vandringen i White Canyon og lunsjpausen hos beduiner- der Cathrine måtte sette sprøyte i rompa på en innfødt- var vi alle veldig fornøyde med!

 

I Nuweiba bodde vi to og to i små, søte steinhytter på en øde strand, og levde det søte liv med god mat, solsenger, korallrev, volleyball, gallabiaparty, barnefødsler og et aldri så lite ”underholdene” anfall fra hotellverten. Men innimellom solseng-intervallene våre gjorde vi mye annet også! Blant annet vandret og lekte vi nede i flotte ”Red Canyon”, rundt halvparten tok seg enda en kameltur (men noen angret veldig etterpå :p ), vi lærte om egyptisk kultur og historie, vi kikket oss litt rundt i Nuweiba sentrum og ikke minst tok vi oss en snartur til Jordan for å besøke et av verdens syv underverker- steinbyen Petra! For å komme dit måtte vi først ta båt fra Egypt til Jordan, og så overleve en lang busstur med en guide som prøvde alt kun kunne å holde folk våkne. Men bussturen var vel verdt opplevelsen som ventet i Petra; alle de til dels gigantiske byggverkene som er hugget inn i fjellet der og den fine utsikten man fikk om man klatret litt oppover var en utrolig morsom opplevelse! På bussen tilbake fikk vi etter hvert beskjed om at vindforholdene hadde endret seg såpass at det ikke gikk an å ta båt til Egypt igjen- vi måtte gjennom Israel i stedet! Selv om flere av oss var ganske slitne allerede var det veldig kult å få komme inn i Israel, tross alt pass-styret som fulgte med når vi skulle ut av Jordan, inn i Israel, ut av Israel og så inn i Egypt igjen.

 

Etter at brunfargen endelig begynte å komme på plass og vi hadde stappet i oss nok pannekaker var det tid for å dra tilbake til hotellet vårt i Sharm El Sheik. Våre siste dager i Egypt soset vi bare rundt og gjorde det vi ville; noen utnyttet sjansen til å ta et par ekstra dykk, noen spilte tennis på hotellets tennisbane, noen solte seg og badet på diverse strender, mens andre foretrakk å sove. Om kveldene hang vi og slang litt rundt på hotellet eller røykte shisha i Sharm-sentrum. Etter tre herlige uker under den varme egyptiske solen, var det fredag 13 mars klart for hjemreise. Så vi drasset de nå enda tyngre koffertene våre om bord på flyet igjen- klokere, galere, mer svømmedyktige og brunere enn hva vi hadde vært tre uker tidligere.

In joy your day