I dette sekund er klokken enten 08.10 eller 09.10. Det kommer ann på hvilken klokke jeg ser på. Jeg liker best den som sier 08.10, for den gir med en ekstra time til å skrive medievitenskapsoppgaven min på! Heldigvis er det den som stemmer.
I dag har jeg stått opp tidlig for å skrive oppgave. Den oppgaven som skal leveres i morgen kl 14, som jeg enda ikke har begynt på. Hele klassen har stresset med den hele uka, og jeg tror nesten det er i ren protest mot stress at jeg ikke har skrevet en eneste bokstav enda. For jeg liker ikke stress. Jeg liker mye bedre å sitte og se ut av vinduet.
I dette sekund er klokken enten 08.13 eller 09.13. Det kommer ann på hvilken klokke jeg ser på. Ute er det nesten helt stille, fuglene kvitrer og solen (!) har nådd de snødekte fjellene. Og det føles miningsløst å skrive oppgave. Jeg skal inrømme at den eventyrlystne delen av meg veldig ofte tar overhånd og lammer min evne til å være konstruktiv, til å gjøre det jeg “må” gjøre. For selv om studiet er morsomt, folka er hyggelige og Volda er vakkert, kjenner jeg alle verdens gjemte kroker nappe forsiktig i hjertet mitt hver gang jeg løfter hodet opp fra nåtiden. Noen er avhengige av narkotika, noen av snus og noen av cola (feks romveninne Lena). Jeg er avhengig av nye opplevelser.
I går kveld (da klokken fortsatt var den samme i hele hybelen) satt jeg helt alene i sofaen og spiste hamburger og så på Appelsinpiken. Det er en fin film å se alene, men ikke en fin film for dem som drømmer om opplevelser og spontanitet og reising og mystikk, men som egentlig må skrive medievitenskapsoppgave.
Men jeg må minne meg selv på at opplevelser kan jeg skape selv! Verden er det jeg gjør den til. I dette sekund er klokken 08.27, og verden er Volda som begynner å våkne, fuglene som kvitrer og solen som snart når bakkennivå. Og Mystikken ligger i dagen som bare så vidt har begynt.
Jeg har enda ikke begynt å skrive medievitenskapsoppgave. Men jeg har skrevet dette. Hva er viktigst?
3 kommentarer:
og det er selve livet du lever her og nå, de små øyeblikkene ER livet - det er du heldig som ser! lykke til :)
De små øybeblikk er viktigst! Og vi blir flinkere til å fange dem i det øyeblikket vi skriver om dem; i det øyeblikket vi blogger!
Dette innlegget likte jeg veldig godt! Drømmende og filosofisk, og fine, fine formuleringer! Du er flink!
Lykke til med oppgaven. Kjenner til det "siste liten"-fenomenet. Jeg blogget i siste liten i natt. Ikke at det er det samme som oppgaveinnlevering...men ideene har det med å komme tidlig om morgenen, eller helst, langt etter leggetid!
Aj låvv ju!
Drikk kakao! Og lat som du er ute i høstfargenes verden. Da går kanskje skrivingen litt mindre smertefullt!
Legg inn en kommentar