onsdag 13. januar 2010

My part in all this shit

Livet mitt nå er journalistikkstudier i Volda. Det er egentlig merkelig at jeg har endt opp nettopp her og på nettopp dette studiet. Jeg kunne faktisk vært hvor som helst i verden akkurat nå, HVOR SOM HELST! Det er helt sykt å tenke på at jeg faktisk har den muligheten til befinne meg hvor jeg vil og gjøre hva jeg vil, jeg er rett og slett vanvittig heldig som er så fri! Men oppi all denne fantastiske friheten, blir det også ofte litt rart, litt…problematisk…å befinne meg akkurat her. For hva hjelper det vel verden at jeg studerer journalistikk i Volda?

Selv om jeg de siste fem årene i livet mitt stadig har vurdert tanken på å bli journalist, og selv om så og si alle jeg har snakket med har vært helt enig i den vurderingen (og også det faktiske valget av studie), betyr ikke det at journalistikk-studiet, eller -yrket, er det riktige for meg. Jeg tviler stadig, det legger jeg ikke skjul på. Jeg tviler fordi jeg er rastløs, fordi jeg er en drømmer, fordi verdens kriker og kroker lokker, fordi friheten jeg har til selv å velge min egen vei i livet av og til blir overveldende. Hvorfor er jeg her og gjør dette???

Behovet for et svar på dette spørsmålet er stort, men når jeg leter i meg selv er det heldigvis ikke langt vekk. Først og fremst: det jeg ønsker av fremtiden er ikke en karriere, men et innholdsrikt liv. “Go make your life, not a living” - mitt favoritt-sitat, den viktigste veiledende setningen i min hverdag. Og selvsagt er den av Jason Mraz. Jeg studere ikke journalistikk fordi jeg håper på en strålende karriere som solbrun ankerdame i TV2-sporten, eller fordi jeg vil at navnet mitt skal dukke opp på så mange google-søk som mulig. Jeg studerer journalistikk fordi å studere journalistikk er gøy, fremtiden får komme senere, akkurat nå har jeg det fint. Journalistikk-studiet er ikke min nåværende karriere, men mitt nåværende liv. Jeg ser heller ikke på det som kun et grunnlag for kommende annsettelser, heller som en veldig spennende opplevelse og lærdom.

For øyeblikket kan jeg virkelig ikke se for meg meg selv løpende rundt for å dokumentere samfunnet, det føles rett og slett ikke som om det er det jeg har lyst til. Men studiet er gøy! Det er derfor jeg er her, og det er derfor jeg gjør dette: fordi jeg liker det . Det er ordet NÅ som er stikkordet. Synes i hvert fall jeg. Har jeg det bra NÅ? Ja, det har jeg. Og så lenge jeg vet med meg selv at jeg har det bra NÅ, skal ingen bekymringer om fremtiden eller tilsynelatende store og vanskelige utfordringer få hindre meg i å fokusere på at jeg lever og at jeg har det bra når jeg lever. Akkurat her og nå. Dessuten så tenkte jeg dette i dag: Jeg vil ikke utdanne meg til journalist for å hoppe rundt og finne mer eller mindre interessante, tilfeldige saker å skrive om, men for å ha kunnskap om hvordan jeg kan formidle saker jeg bryr meg om på en interessant måte. Jeg ønsker å formidle, å påvirke, å få folk til å tenke, men gjennom andre talerør enn en fast jobb i Dagbladet.

Jeg aner virkelig ikke hva jeg vil bli når jeg blir stor. Journalistikk-studiet er veldig spennende og morsomt, men that’s it, hva jeg vil holde på med i fremtiden er fortsatt et stort mysterium for meg. Heldigvis har jeg ingen planer om noensinne å bli stor, tenk at jeg får leve hele livet midt oppi et mysterium!

clip_image002

2 kommentarer:

Anke sa...

Åh, takk Inger! Dette hadde jeg behov for å lese! Du aner ikke hvor mange like tanker vi to gjør oss gjennom en dag! Jeg er glad jeg har deg! Også må jeg bare si at jeg har sinnsykt lyst til å reise sammen med deg en dag? Kan vi ikke gjøre det? En sommer eller noe? Backpacking through Scotland eller et eller annet vi ikke har gjort før!? Jeg savner deg! Og til din informasjon har jeg endelig bestemt meg for en dobbel spesialisering: en dobbel bachelorgrad, fordi jeg har LYST! Allmenn litteraturvitenskap OG engelsk! Utveksling blir mer utfordrende, men det man har lyst til, det greier man! Så lenge man holder på med noe man synes er gøy eller spennende!

Tore V sa...

Mystisk... Jeg kjente en gang en kar som tenkte nesten akkurat som deg. (Jeg barberte faktisk skjegget på'n rett som det var). Seriøst: Glitrende tenkt og glitrende skrevet!
(Blir du klokere nå så må jeg ta meg en Paracet)... Tenk om alle hadde vett til å leve nå - og ikke i frem- eller fortiden... !